Repetisjonsoppgaver knyttet til kapittel 9

1. Hva er de tre hovedbegrunnelsene for ytringsfrihet?

- Sannhetsargumentet:

o Som mennesker har vi oppfatninger mange ting, og ikke alt vi mener er riktig eller bygger på fakta. En måte å finne fram til sannheten på, er å prøve ut argumentene sine i en diskusjon. Da kan andre korrigerer fakta, eller komme med bedre argumenter. Den frie diskusjonen blir derfor et middel til å finne fram til sannheten.

- Demokratiargumentet:

o Demokratiet hviler på ytringsfriheten; den frie diskusjonen av politiske standpunker. Alle politiske standpunkter skal tåle debatt og må kunne diskuteres i offentligheten før man tar beslutninger. Ingen skal kunne ta avgjørelser i hemmelighet. Troen på at det beste argumentet vinner, og at borgerne(velgerne) vil følge dem som har de beste argumentene, er viktig i demokratiet.

- Dannelsesargumentet:

o Det bygger på de to andre, men legger vekt på at individet utvikler seg til hva man kan kalle et ”selvstendig menneske” gjennom å delta i frie debatter og bryne meningene sine mot andres. Gjennom en slik prosess modnes man som menneske og finner fram til hvem man selv er. Umodne meninger og oppfatninger skrelles av møtet med andre mennesker argumenter, og man finner fram til sin identitet og sine egne meninger.

2. Hva er de viktigste begrensningene i ytringsfrihet?

- Begrensningene i ytringsfrihet kan deles i tre deler. De er:

o Personvern – injurier, privatlivets fred, personopplysninger

o Diskriminering – rasisme, seksuell legning, kjønn, religion

o Skadelige ytringer – visse typer pornografi, voldskildringer, rikets sikkerhet

3. Hva menes med begrepet ”privatlivets fred”?

- ”Privatlivets fred” er et gammelt begrep og betyr at alle har rett til å få være i fred.

4. Hva menes med sensitive personopplysninger?

- Sensitive opplysninger er følsomme personopplysninger som må beskyttes svært godt. Eksempler på slike opplysninger er:

o Rasemessig eller etnisk bakgrunn, eller politisk, filosofisk eller religiøs oppfatning

o At en person har vært mistenkt, siktet, tiltalt eller dømt for en straffbar handling

o Helseforhold

o Seksuelle forhold

o Medlemskap i fagforeninger

5. Hvordan kan personvernet trues på Internett?

- Andre kan publisere opplysninger om deg + at folk kan publisere bilder. Bildene kan senere bli spredd.

6. Hva sier redaktørplakaten i forhold til mediemangfold?

- Redaktørplakaten er en avtale mellom Norsk Redaktørforening og Norske Aviser Landsforening. Den slår fast at redaktøren har ansvaret for avisens innhold, og at eierne ikke skal blande seg inn i avisens daglige drift. Eierne ansetter redaktøren, og redaktøren skal dele avisens grunnsyn. Hvis redaktørens meninger kommer i konflikt med avisens grunnsyn, må han eller hun trekke seg. Redaktørens ansvar betyr at om et medium anklages for lovbrudd, er det redaktøren som stilles for retten.

7. Hva er pressestøtten, og hvorfor er den viktig i forhold til mediemangfold?

- Pressestøtten er et statlig økonomisk tilskudd til visse aviser, slik at ingen aviser får monopol eller blir for dominerende. Det gis pressestøtte for å sikre at det finnes flere aviser i Norge enn de som lønner seg på markedet. Det er uheldig om en lokalavis har monopol, eller om mindre aviser, som ikke er lønnsvirksomme, forsvinner. Derfor mottar slike aviser statlige overføringer.

Digital fortelling

Photographer's Journal: Zimbabwe

Den digitale fortellingen som jeg har valgt heter "Photographer's Journal: Zimbabwe", og er blant annet å finne på YouTube.

I den valgte digitale fortellingen kan man høre en rolig og behagelig mannlig stemme, som forteller om dagens forholdene i landet Zimbabwe. Samtidig får vi sett flere bilder av hans opphold. Ca. hvert fjerde sekund får vi sett et nytt bilde. Bildeovergangen er svært rask og noen av bildene blir zoomet utover. John Moore, personen som står bak denne digitale fortellinge, har også brukt små filmklipp. De er å finne på 0.47 til 0.59 og 4.13 til 4.25.

Robert Gabriel Mugabe er for tiden president i Zimbabwe. Mugabes styresett har ført til at Zimbabwe har gått fra å være et av Afrikas mer velstående og lovende land, til å bli et land med stadig mer autoritært regime, økonomisk krise, hyperinflasjon, skyhøy arbeidsledighet, og med økende omfang av overgrep mot befolkningen. Dette er et alvorlig dilemma.

Linken til den digitale fortellingen:
http://www.youtube.com/watch?v=6GyN0FaHzq4&feature=player_embedded

Kapittel 8 - Spørsmål

1. Hva er forskjellen på tyveri av fysiske gjenstander og ulovlig kopiering av åndsverk?
- Forskjellen er at den som eier den fysiske gjenstanden blir frastjålet og mister sin gjenstand om noen stjeler den. Den du kopierer åndsverket av vil fortsatt ha dette åndsverket, men risikoen for at det blir spredt videre, er stor. I tillegg vil personen ikke får så store inntekter.

2. Hva er et åndsverk?
- Et verk som en eller flere personer har laget. Gode eksempler er en bok, en sang, en cd, en film.

3. Hva er en opphavsmann? Hva er de viktigste rettighetene opphavsmannen har? Og hvem tar vare på rettighetene på vegne av opphavsmannen?
- Opphavsmannen er den som har laget åndsverket. Opphavsmannens viktigste rettigheter er at personen kan bruke og selge som han/hun vil. Forlag og plateselskap tar vare på rettighetene på vegne av opphavsmannen. Eks: Aschehoug tar vare på rettighetene på vegne av Jostein Gaarder.

4. Hva menes med kopiering til privatbruk?
- Det er lov til å legge inn en kopi av en kjøpt CD inn på sin egen data eller mp3-spiller. I dag er det lov til å låne vekk din kjøpte CD til en person. Personen har lov til å kopiere den inn på sin egen data eller mp3-spiller.

5. Hva er sitatrett?
- Man må merke sitatet tydelig, og man må skrive hvem som har skrevet/sagt det, og hvor personen har skrevet/sagt det.

6. Hva er vernetid og hvor lenge varer den?
- Så lenge opphavsmannen eller hans/hennes familie har retten til åndsverket, og vernetiden varer 70 år etter at opphavsmannen er død.

7. Hvordan kan du kopiere bøker lovlig?
- Man må betale penger til en organisasjon som sørger for at rettighetshaverne får penger for kopieringen. En slik avtal kalles en avtalelinsens i åndsverksloven.

8. Hva er DRM?
- DRM er et amerikansk ord for kopisperre. Det står for Digital Rights Management.

Ekstra spørsmål:

9. Hva er kopinor, BONO og TONO?
- Kopinor er en felles interesseorgan for organisasjoner som representerer opphavsmenn og utgivere av utgitt opphavsrettslig beskyttet materiale, opprettet i 1980.
BONO er en forvaltningsorganisasjon som ivaretar norske og utenlandske billedkunstnernes opphavsrettigheter.
TONO er et andelsselskap, stiftet i 1928, som eies og drives av sine medlemmer; komponister, tekstforfattere og musikkforlag. Selskapet forvalter fremføringsrettigheter for musikkverk i Norge.

10. Hva er clara.no
- Clara.no er iInformasjonssentral for opphavsrett og klarering

Dagens mediaarbeid

Kapittel 1 Informasjon og samfunnskontakt
Repetisjonsoppgaver

1. Hva er informasjon og samfunnskontakt?
- Informasjon og samfunnskontakt er ”organisasjoners planlagte kommunikasjon med omgivelsene”.

2. Hvorfor er det nødvendig for en organisasjon å drive med informasjon og samfunnskontakt?
- Det er nødvendig for en organisasjon å drive med informasjon og samfunnskontakt, fordi organisasjonen må informere og påvirke med det arbeidet de driver med.

3. Hva er forskjellen på informasjon og samfunnskontakt, PR og markedsføring?
- Informasjon og samfunnskontakt er ”organisasjoners planlagte kommunikasjon med omgivelsene” på en nøytral måte. PR og markedsføring bygger på positive forbindelser med allmennheten.

4. Hva menes med omgivelser for informasjon og samfunnskontakt?
- Omgivelser i denne sammenheng betyr hvem en organisasjon ønsker å nå. De typiske omgivelsene for en organisasjon kan deles opp i ulike målgrupper. Noen eksempler er:nærmiljøet, journalister, offentlige myndigheter, finansmiljøer, kundegrupper.

5. Hva er interessent? Og en interessegruppe?
- En interessent er en som interesserer seg for en bedrift. En interessegruppe er organisasjoner som har sterke interesser i en bestemt sak.

6. Hva menes med ”den offentlige mening”?
- Den offentlige mening er hva flertallet synes om en sak.

7. Hva gjør et PR-byrå?
- Et PR-byrå leverer kommunikasjonstjenester for organisasjoner. PR-byråer hjelper altså organisasjonene til å få frem budskapet sitt på en måte som tjener organisasjonen. Oppgaven deres er å opprette og opprettholde en forbindelse med publikum eller allmennheten.

8. Hva menes med begrepet ”omdømme”?
- Omdømme – Hvordan en virksomhet oppfattes a opinionen eller samfunnet.

Århundrets mest krevende lekse

"Hei"

Analyse av musikkvideo

Håkan Hellström - ”En midtsommernattsdröm”

Håkan Hellström er en svensk artist som fikk sitt gjennombrudd i 2000 med låten ”Känn ingen sorg för mig Göteborg”. Senere laget han en sang som kanskje enda flere kjenner til, nemlig ”Kom igjen, Lena”. Før sitt gjennombrudd spilte Hellström trommer i bandet Honey is cool, og bass i Broder Daniel.

Sangen "En midtsommernattsdrøm" er en gledessmittende sommer popsang med en energisk og moro rytme, tekst og melodi. Handlingen i musikkvideoen er på en fest, kanskje et karneval siden det er flere som har kostymer og masker av ulike sorter.

I begynnelsen får vi sett flere malerier av nakne kvinner i takt med melodien. Deretter kommer det en syngende og gitarspillende mann ut av et maleri og går inn i et festelig rom, hvor det foregår en fest. Det er mange som danser, artisten synger mens noen spiller på ulike instrumenter. Man ser også, noen ganger, klipp fra en persons barndom(kanskje er det fra artisten, Håkan Hellströms, barndom selv?). Mot slutten får vi sett de danseglade kostymemenneskene sitte rolig og se på et stort lerret, hvor det blir visst fra en persons barndom.

I teksten får vi greie på at det handler om tre personer, Johnny, Eva og en jeg person(som synger denne sangen). Jeg personen og Johnny har startet et band, men Johnny har det ganske vanskelig og problemer oppstår. Jeg personen synger om gamle minner og nevner Eva, ei som Johnny trengte, da han hadde det svært tøft. Altså synger jeg personen om gamle minner, og gjennom musikkvideoen får vi sett gamle videoer fra jeg personen og Johnnys yngre dager.
Musikken, teksten og de levende bildene henger veldig godt sammen.

I musikkvideoen får vi sett vokalisten, Håkan Hellström. Han ser ganske glad og fornøyd ut nesten alle de gangene vi ser han gjennom videoen. Dessuten får vi sett flere mennesker som har kledd seg ut med kostyme og maske. Det er vanskelig å fortelle hva de føler gjennom ansiktsutrykk, siden ansiktet deres skjules med maske. Men siden de danser som om de aldri har danset før, virket det som om de har det utrolig gøy og at de virkelig lever livet på dansegulvet.

De har brukt noen slags tegninger som virkemiddel, noe som gjør videoen enda mer artig, fargerik og fantasifull. Tegningene er både i bevegelse og i mange forskjellige farger. Når vokalisten nevner sol, så dukker det opp flere fargerike fargestreker som samler seg rundt hodet på trommisen i videoen, slik at han blir en slags sol.

Musikkvideos handling er på en fest og har verken noen forbindelse med norske eventyr eller sagn.

Totalbilde, halvtotalt bilde, nærbilde og ultranært bilde er blitt brukt i videoen. Flere ganger har de også brukt håndholdt kamera, noe som medfører at videoen blir mer realistisk. Fugle-, normal- og froskeperspektiv er også blitt brukt. Overgang fra helt sort til filming, og omvendt, er blitt tatt i bruk i slutten og begynnelsen av videoen. En slags inntro og outro.

I begynnelsen og på sluttet får vi sett flere bilder av nakne kvinner. Sangen får derfor frem flere ganger at en kvinne/kvinner har stor betydning for personen/personene i sangen. Hvis man lytter godt til sangens tekst eller leser teksten, forstår man at denne ”Eva personen” har betydd/betyr mye for Johnny, som kanskje har kommet til en av livets store hindre. Derfor er det godt at han har en person som virkelig får han opp igjen på beina, slik at han ikke mister motet.

Av en eller annen grunn får jeg mer kick av sangen når jeg får sett den på video på nettet enn når jeg hører den på mp3 eller som lydfil på datamaskinen. Siden sangen er litt ukjent og gammel, blir den veldig sjeldent spilt på radio eller som musikkvideo på ulike tv-kanaler. Men for all del, man får virkelig sommerstemninger av denne spesielle låten av den meget gøyale svenske artisten!

Link til musikkvideo: http://www.youtube.com/watch?v=LJsEy31GcZQ
Link til sangtekst: http://www.lyricsbox.com/hakan-hellstrom-lyrics-en-midsommarnatts-drom-qrnmmjm.html

Bedre sen enn aldri!

Kapittel 5 – Media i krig og fred 1940-1960
Repetisjonsoppgaver side 197

1. Hvilke konsekvenser fikk den tyske okkupasjonen for media i Norge?
Sensur ble innført, og aviser, radio og filmer ble gjort til propagandamiddel. Altså kunne ikke folk stole på det som ble formidlet i de ulike mediene.

2. Hva slags medium etablerte okkupasjonsmakten?
Okkupasjonsmakten etablerte sin egen lydfilmavis med nyhetspropaganda. Etter hvert ble det montert egne høytaleranlegg i noen byer.

3. Hva kjennetegner filmene som ble produsert i etterkrigstiden?
Det ble produsert mange okkupasjonsdramaer og komedier i Norge. Komediene og de nye husmorfilmene tok gjerne utgangspunktet i drabantbyliv som var preget av de nye tekniske hjelpemidlene som kjøleskap, støvsuger, vaskemaskin og bil. De problematiserte også kjønnsrollemønsteret, som gikk ut på at kvinnene skulle stelle til hjemme(være husmor) og mennene tjente penger.

4. Hvilke medium hadde storhetstiden sin i 1950-årene?
1950-årene er de store årene for radio og film.

Kapittel 6 – TV i medielandskapet 1960-1980
Repetisjonsoppgaver side 203

1. Når startet NRK med faste tv-sendinger?
NRK begynte med sine faste tv-sendinger i 1954.

2. På hvilke måte tilpasset radioen seg fjernsynet?
Radioen ble sekundæraktivitet, da fjernsynet kom. Dvs. at radioen ble noe som man kan høre på mens man holder på med noe annet. Det ble sendt mindre av musikk. Derfor hørte flere på radiokanaler fra utlandet(Radio Lux).

3. Hvordan ble pressen påvirket av tv?
TV rammet økonomien til avisene i mange land. Når de viktigste leserne valgte tv fremfor avis, påvirket det avisene drastisk. De fikk færre lesere. Flere aviser måtte gi helt opp og flere aviser gikk til tabloidformat for å bli mer leservennlige. Etter hvert fikk avisene farger for å øke trykkvaliteten.

4. Hvilke rolle spilte tv for hvordan offentligheten skulle utvikle seg?
Tv spilte en stor rolle for offentligheten. Den hadde en egen påvirkningskraft og undersøkelser viste at tv var på topp når det gjaldt troverdighet for seerne.

5. Hvorfor ble båndene mellom de politiske partiene og pressen svakere?
Pressen var i endring og båndene til de politiske partiene ble svakere, og det ble færre rene partiaviser.

Dagens mediearbeid!

Kapittel 19Repetisjonsoppgaver 227

1. Hva mener vi med mediesamfunn?
I løpet av 1900-taller fikk vi mange nye medier, og nå har media vært en så viktig av hverdagen at vi sier at vi lever i et ”mediesamfunn”.

2. Hva heter de fore viktigste byråene som samler statistiske data om mediebruk i Norge?
De fire viktigste byrå som samler statistisk data om mediebruk i Norge er:
- Statistisk sentralbyrå(SSB)
- Norsk Gallup
- Markeds- og medieinstituttet(MMI)
- AC Nielsen reklamestatistikk

3. Hva er en brakgrunnsvariabel?
Ulike deler av befolkningen bruker media på ulike måter. Kjønn, alder, utdanning, inntekt, arbeidssituasjon og geografisk og kulturell tilhørighet er ofte noen årsaker for at medium og mediebudskap vi velger. Vi kaller disse faktorene for ”bakgrunnsvariabler”. De ble brukt for å forstå sammenhengen mellom sosial bakgrunn og mediebruk.

4. Hvile tre medier bruker vi mest, og hvor mye bruker vi dem?
Avis, fjernsyn, internett og radio er de 4 mest dagligbrukte. Hver dag ser omtrent 80 % av den norske befolkninga tv nesten tre timer, mens 75 % leser avisen i 40 min. Litt over 50 % bruker både internett og lytter til radioen hver dag.


Min personlige mediebruk
Jeg leser nesten avisa hver dag. Det kan variere litt mellom VG, Dagbladet, Fædrelandsvennen og Vennesla Tidende. Jeg ser ca. 1-2 timer på tv daglig i gjennomsnitt. Å sette fingeren på hvor mye jeg hører på radio er ganske vanskelig, siden den nesten alltid står på hjemme. Bøker blir brukt hver dag(fagbøker, skolebøker og egenvalgte lesebøker). Databruken har økt veldig i løpet av de siste årene, med tanke på at vi bruker dataene i undervisningene.

Dagens arbeid i media

Kapittel 5 – Media i krig og fred 1940-1960
Repetisjonsoppgaver side 197

1. Hvilke konsekvenser fikk den tyske okkupasjonen for media i Norge?
Sensur ble innført, og aviser, radio og filmer ble gjort til propagandamiddel. Altså kunne ikke folk stole på det som ble formidlet i de ulike mediene.

2. Hva slags medium etablerte okkupasjonsmakten?
Okkupasjonsmakten etablerte sin egen lydfilmavis med nyhetspropaganda. Etter hvert ble det montert egne høytaleranlegg i noen byer.

3. Hva kjennetegner filmene som ble produsert i etterkrigstiden?
Det ble produsert mange okkupasjonsdramaer og komedier i Norge. Komediene og de nye husmorfilmene tok gjerne utgangspunktet i drabantbyliv som var preget av de nye tekniske hjelpemidlene som kjøleskap, støvsuger, vaskemaskin og bil. De problematiserte også kjønnsrollemønsteret, som gikk ut på at kvinnene skulle stelle til hjemme(være husmor) og mennene tjente penger.

4. Hvilke medium hadde storhetstiden sin i 1950-årene?
1950-årene er de store årene for radio og film.

Kapittel 6 – TV i medielandskapet 1960-1980
Repetisjonsoppgaver side 203

1. Når startet NRK med faste tv-sendinger?
NRK begynte med sine faste tv-sendinger i 1954.

2. På hvilke måte tilpasset radioen seg fjernsynet?
Radioen ble sekundæraktivitet, da fjernsynet kom. Dvs. at radioen ble noe som man kan høre på mens man holder på med noe annet. Det ble sendt mindre av musikk. Derfor hørte flere på radiokanaler fra utlandet(Radio Lux).

3. Hvordan ble pressen påvirket av tv?
TV rammet økonomien til avisene i mange land. Når de viktigste leserne valgte tv fremfor avis, påvirket det avisene drastisk. De fikk færre lesere. Flere aviser måtte gi helt opp og flere aviser gikk til tabloidformat for å bli mer leservennlige. Etter hvert fikk avisene farger for å øke trykkvaliteten.

4. Hvilke rolle spilte tv for hvordan offentligheten skulle utvikle seg?
Tv spilte en stor rolle for offentligheten. Den hadde en egen påvirkningskraft og undersøkelser viste at tv var på topp når det gjaldt troverdighet for seerne.

5. Hvorfor ble båndene mellom de politiske partiene og pressen svakere?
Pressen var i endring og båndene til de politiske partiene ble svakere, og det ble færre rene partiaviser.

Dagens arbeid

Kapittel 14
Repetisjonsoppgaver side 189

1. Hva fastsatte kringkastingsloven?
- Radio var et offentlig monopol, regulert gjennom kringkastingsloven.
2. Hva kjennetegner norske filmer i 1920-årene?
- Det ble laget lengre spillefilmer. Handlingen i dem var løst sammensatt og det filmatiske lite utviklet. Filmene ble gradvis både bedre og flere, og de norske filmene var populære blant publikum
3. Hva var årsaken til at ikke flere aviser har blitt lagt ned i mellomkrigstiden?
- Det var den økonomiske støtten fra partiene som gjorde at ikke flere aviser ble lagt ned, da de vanskelige og harde årene kom.

Repetisjonsoppgaver kapittel 13 side 183
1. På hvilken måte var pressen modernisert mot slutten av 1800-tallet?
- Telegraf og telefon ble viktige kilder til innholdet i avisene. Det kostbare tekstilpapiret var utover på 1860-tallet erstattet av billig tremassepapir. Papiret ble etter hvert levert i store ruller, som i sin tur gjorde trykkingen mer effektiv sammen med dampdrivende presser. I 1880-årene kom rotasjonspressen. Siden de store avisene fornyet utstyret sitt, ble gamle utstyret tilgjengelig for de mange nye avisene som kom i gang rundt omkring i landet. Med de mange avisene ble det også en profesjonalisering. Redaktører og journalister kom til som nye yrkesgrupper. Distribusjonen av aviser og publikasjoner ble stadig bedre gjennom de nye kommunikasjonsmidlene. Elektrisiteten gjorde det lettere å lettere å lese på kveldstid.
2. Hva var bakgrunnen for kinoloven fra 1913? Hvilke konsekvenser fikk den?
- Filmene om kongen og ikke minst kinobesøket hans var med på å gi institusjonen status i starten. På sikt gikk likevel utviklingen i motsatt retning. Filmmediet mistet litt etter litt glansen sin hos finere folk. Filmen ble for arbeiderklassen. Filmene kom med få unntak fra utlandet. Komedier og melodrama med vågalt innhold gjorde at kinoene fikk et dårlig rykte. Dette førte til at Stortinget i 1913 vedtok det ble kalt kinoloven. Loven la ramme for utviklingen av filmen i Norge, og den fastsatte at det skulle bli etablert et statlig organ som skulle sensurere alle filmene før de ble vist offentlig. Loven bestemte også at det var kommunene som skulle gi konsesjon og dermed avgjøre hvem som fikk drive kino på stedene rundt om i landet. Kinodrift var lønnsomt, og det førte til at mange kommuner selv tok over virksomheten. Slik fikk det offentlige et varig grep om utviklingen av film- og kinobransjen.
3. Hva ligger i omgrepet partipresse?
- Partipresse er begrepet på det nære samarbeidet mellom politiske partier og pressen. Noen aviser var formelt knyttet til et bestemt parti, mens andre sympatiserte med et parti.

Oppgaver knyttet til LYD!

Radio som medium
1. Radio
a) Hvordan fungerer radioen? (frekvens, elektromagnetiske bølger, am- og fm-kringkasting etc.)Kort utgreing
- Radio er en teknologi som tillater sending av signaler ved å modulere elektromagnetiske bølger. Disse bølgene trenger ikke et medium å forplante seg i, men brer seg gjennom luften.

En radiobølge skapes når et ladd objekt akselererer til en frekvens som ligger innenfor radiofrekvensdelen av det elektromagnetiske spekteret. Andre typer elektromagnetisk stråling, utenfor dem som berører kommunikasjonsradio, er gammastråler, røntgenstråler, infrarødt og ultrafiolett lys, og synlig lys. Når en radiobølge går gjennom en antenne, forårsaker denne en elektrisk spenning som kan forsterkes og omformes til hørbar eller synlig informasjon via en høyttaler eller en TV-skjerm. Selv om vi bruker ordet radio for å beskrive dette fenomenet, så er alle sendingene som vi kjenner som fjernsyn, radio, radar og mobiltelefoner alle innenfor radiofrekvensene. Når ladde elektroner («strøm») beveger seg i en elektrisk ledende leder, danner det seg et magnetfelt som roterer rundt den strømførende lederen. Dette magnetfeltet forplanter seg utover i luften og kan motas som radio-bølger. Frekvensen/svingetiden på strømmen (Hz) i kabelen er avgjørende for de utsendte frekvensene.AM-kringkasting sender tale og musikk på mellombølgen. AM-radio bruker amplitudemodulasjon som forsterker amplituden i sendersignalet proporsjonalt med lyden ved mikrofonen, samtidig som senderfrekvensen forblir uforandret. Ved lave nivåer på inn-signalet vil det modulerte signalet få et dårlig signal/støy-forhold. AM vil derfor lettere påvikes av andre elektriske støykilder.

FM-kringkasting sender tale og musikk med bedre signal/støy-forhold enn AM-radio. I frekvensmodulasjon fører høyere lyd inn i mikrofonen til større svingninger på senderfrekvensen, mens sendereffekten forblir den samme. FM sendes på svært høye frekvenser. FM krever større frekvensbånd enn AM, og siden det er flere frekvenser tilgjengelig jo lenger opp vi kommer i båndene, desto flere stasjoner er det plass til som kan sende mer informasjon. En annen effekt er at de kortere radiobølgene oppfører seg mer som lys. De stråler rett frem, og bølgene reflekteres ikke tilbake til jorden av ionosfæren, noe som resulterer i en kortere effektiv rekkevidde. FM-mottakerne er utsatt for fengslingseffekten, som vil si at radioen kun mottar det sterkeste signalet selv om flere signaler sender på samme frekvens. FM-mottakere påvirkes i liten grad av interferens fra lyn og utladninger i atmosfæren.

b) Hvem oppfant radioen?
- Hvem som fant opp radioen er litt usikkert, men sies at Nathan Stubblefield oppfant radioen.

c) Hvilke ulike sjangere har vi? (Nyhetsmelding, kåseri etc.) Beskriv hver av dem og bruk eksempler.
- NyhetsmeldingEn nyhetsmelding er en kort presentasjon av noe som har hendt. Lytteren venter svar på spørsmålene: - Hvem?- Hva?- Hvor?- Hvordan?- Hvorfor? (med hvilke konsekvenser)Språket i en nyhetsmelding skal være: - muntlig- presist - uten unødig krimskrams.

IntervjuNår vi skal intervjue et intervju objekt så må man tenker på disse viktige punktene:- Sett deg godt inn i saken og forklar intervjuobjektet hva hensikten med intervjuet er.- Forbered spørsmålene du vil ha svar på.- Still åpne spørsmål om viktige sider ved saken.- Still oppfølgingsspørsmål. Be om forklaring hvis du ikke skjønner svaret.- Ta kontrollen. Ikke opptre som mikrofonstativ!....Lengre kom jeg dessverre ikke:)

Dagens mediaarbeid

Kap. 10 Repetisjonsoppgaver

1. Hva mener vi med teknologiske determinisme?
- Teknologisk determinisme er når en ser utviklingen av teknologien som den viktigste faktoren bak endringer i samfunnet.

2. Hva er periodiske publikasjoner?
- Periodiske publikasjoner er utgivinger som kommer med faste mellomrom, enten det er hver måned, hver uke eller hver dag.

3. Når starter norsk mediehistorie?
- Norsk mediehistorie startet mye senere enn våre Skandinaviske venner, Danmark og Sverige. Det var i 1643 at Norge fikk sitt første trykkeri. Bøkene fra norske trykkeri spredde seg raskt utover på 1700-tallet, og slik ble Norge en del av den store trykkerirevolusjonen i Europa.

4. Når kom de første avisene?
- Norges første avis ble utgitt den 25. mai 1763(funnet på nett).Noen aviser i Europa ble utgitt så tidlig som på 1600-tallet.

Kap. 11 Repetisjonsoppgaver

1. Hva er ytringsfrihet?
- Begrepet ytringsfrihet betyr retten til fritt å gi uttrykk for meninger om politikk, religion, moral og alle andre forhold i skrift, tale og andre uttrykksformer.

2. Hvem gav ut de første avisene i Norge?
- Niels Wulfsberg ga ut den første dagsavisen(Morgenbladet) i Norge i 1819.

3. Hva ligger i omgrepet offentlighet?
- Offentlighet er arena der private menneske kan møtes og diskutere saker som gjelder fellesskapet, med anledning til å kunne formulere kritikk mot styresmaktene. I Europa på 1700-tallet var denne nye felles arenaen knyttet til møteplasser som kafeer og kaffehus i byene.

Min personlige mediehistorie

Mimmis mediehistorie fra 1991 til i dag

10 februar 1991 kom jeg til verden. Skal jeg være ærlig så husker jeg ikke nøyaktig når jeg begynte å se på tv, men jeg regner med at jeg kanskje fikk øynene opp for denne ubeskrivelige ”boksen” ganske tidlig i mitt liv. Tv brukes dessverre ikke lengre til barne-tv, men mer til typiske amerikanske serier og av og til nyhetene.

Aller første gang jeg lyttet på radioen er heller ikke så lett og sete fingeren på. Men noen ganger stod radioen på hele dagen, og barnetimen var et høydepunkt før jeg måtte legge meg. De eldre søstrene mine satt ofte ved radioen/kassettspilleren og ventet på ”fløtepussanger” som de spilte inn på kassett, slik at de kunne høre på dem senere. I dag står radioen på hele dagen, men det er helst musikk jeg hører på. Radio Norge og ”nattønske” på P1 er store favoritter.

Vår aller første datamaskin kjøpte vi da jeg var ca. 6 år(om jeg husker riktig). Merket husker jeg ikke, men jeg kan med hånda på hjerte fortelle at det verken var en Mac eller en HP. En fordel med at mamma og pappa kjøpte den brukt var at det var utrolig mange gøye spill på den. Alt fra skispill, pacmac, kabal osv. Mens jeg, som enda var så liten, brukte den til dataspilling, brukte de andre familiemedlemmene datamaskinen til skriving, lekse og prosjekter. Nysgjerrigheten vokste og jeg ville gjøre nøyaktig det samme som de andre. Jeg kan huske at pappa lærte meg å gå inn på noen skriveprogrammer, og når man er liten så er trykking på noen knapper vanvittig gøy. Jeg var enda så liten og kunne verken skrive eller lese. Det jeg skrev var verken en stil eller roman, men kanskje heller noe tullball. Tegneprogram på datamaskinen synes jeg var sinnsykt artig. Jeg kunne sitte foran skjermen lenge og bare tegne de rareste ting. I dagens samfunn har politikerne bestemt at timene i studieretningen studiespesialiserende skal bestå av pc. Derfor bruker jeg min bærbare pc til både skolearbeid og fritid. Det blir mye lesing på nettavisene, siden nyhetene oppdateres stadig i forhold til vanlig avis. Kommunikasjon med andre i samfunnet har blitt utrolig populært. MSN, nettby og facebook er bare tre kommunikasjonsprogrammer/sider som er svært populære blant unge på vår alder, mens også eldre og yngre mennesker. Først når jeg ”chatter” med venner på nett, kan jeg sitte der i timevis.

Aviser har vært i oppveksten helt fra begynnelsen. Ikke kan jeg si når jeg begynte å lese avisen. Men tegneserier har alltid vært en slager. Og ”bursdagsannonser” i Fædrelandsvennen var også litt artig, særlig hvis noen kjente barn i bygda fylte år. Det var nok i løpet av årene på barneskolen at jeg begynte å smålese i avisene. Etter hvert har bare interessen for det som skjer i samfunnet vokst. Jeg leser adskillig mer i avisen nå enn før. Fædrelandsvennen er min favoritt, siden den dekker Agderfylkene. Ting og saker er mer interessant når det er i nærområdet. Men det er jo også veldig interessant å lese om ting om ting som skjer i resten av verden også.

Å dra på kino var alltid kjempe gøy, selv om vi ikke dro så ofte. Min aller første kinofilm kan jeg ikke huske. Men hele familien dro på premieren på ”Jakten på nyresteinen” på Fønikskino i Kristiansand. Med tiden har det bare blitt flere og flere kinobesøk, noe som jeg synes er både koselig og artig(med tanke på at jeg ikke alltid er tålmodig nok til å vente at filmene kommer ut på DVD).