Min personlige mediehistorie

Mimmis mediehistorie fra 1991 til i dag

10 februar 1991 kom jeg til verden. Skal jeg være ærlig så husker jeg ikke nøyaktig når jeg begynte å se på tv, men jeg regner med at jeg kanskje fikk øynene opp for denne ubeskrivelige ”boksen” ganske tidlig i mitt liv. Tv brukes dessverre ikke lengre til barne-tv, men mer til typiske amerikanske serier og av og til nyhetene.

Aller første gang jeg lyttet på radioen er heller ikke så lett og sete fingeren på. Men noen ganger stod radioen på hele dagen, og barnetimen var et høydepunkt før jeg måtte legge meg. De eldre søstrene mine satt ofte ved radioen/kassettspilleren og ventet på ”fløtepussanger” som de spilte inn på kassett, slik at de kunne høre på dem senere. I dag står radioen på hele dagen, men det er helst musikk jeg hører på. Radio Norge og ”nattønske” på P1 er store favoritter.

Vår aller første datamaskin kjøpte vi da jeg var ca. 6 år(om jeg husker riktig). Merket husker jeg ikke, men jeg kan med hånda på hjerte fortelle at det verken var en Mac eller en HP. En fordel med at mamma og pappa kjøpte den brukt var at det var utrolig mange gøye spill på den. Alt fra skispill, pacmac, kabal osv. Mens jeg, som enda var så liten, brukte den til dataspilling, brukte de andre familiemedlemmene datamaskinen til skriving, lekse og prosjekter. Nysgjerrigheten vokste og jeg ville gjøre nøyaktig det samme som de andre. Jeg kan huske at pappa lærte meg å gå inn på noen skriveprogrammer, og når man er liten så er trykking på noen knapper vanvittig gøy. Jeg var enda så liten og kunne verken skrive eller lese. Det jeg skrev var verken en stil eller roman, men kanskje heller noe tullball. Tegneprogram på datamaskinen synes jeg var sinnsykt artig. Jeg kunne sitte foran skjermen lenge og bare tegne de rareste ting. I dagens samfunn har politikerne bestemt at timene i studieretningen studiespesialiserende skal bestå av pc. Derfor bruker jeg min bærbare pc til både skolearbeid og fritid. Det blir mye lesing på nettavisene, siden nyhetene oppdateres stadig i forhold til vanlig avis. Kommunikasjon med andre i samfunnet har blitt utrolig populært. MSN, nettby og facebook er bare tre kommunikasjonsprogrammer/sider som er svært populære blant unge på vår alder, mens også eldre og yngre mennesker. Først når jeg ”chatter” med venner på nett, kan jeg sitte der i timevis.

Aviser har vært i oppveksten helt fra begynnelsen. Ikke kan jeg si når jeg begynte å lese avisen. Men tegneserier har alltid vært en slager. Og ”bursdagsannonser” i Fædrelandsvennen var også litt artig, særlig hvis noen kjente barn i bygda fylte år. Det var nok i løpet av årene på barneskolen at jeg begynte å smålese i avisene. Etter hvert har bare interessen for det som skjer i samfunnet vokst. Jeg leser adskillig mer i avisen nå enn før. Fædrelandsvennen er min favoritt, siden den dekker Agderfylkene. Ting og saker er mer interessant når det er i nærområdet. Men det er jo også veldig interessant å lese om ting om ting som skjer i resten av verden også.

Å dra på kino var alltid kjempe gøy, selv om vi ikke dro så ofte. Min aller første kinofilm kan jeg ikke huske. Men hele familien dro på premieren på ”Jakten på nyresteinen” på Fønikskino i Kristiansand. Med tiden har det bare blitt flere og flere kinobesøk, noe som jeg synes er både koselig og artig(med tanke på at jeg ikke alltid er tålmodig nok til å vente at filmene kommer ut på DVD).