Medierte uttrykk
Skriftlige tekster, lyd, bilder og levende bilder, samt 3D-simulasjoner som dataspill og kombinasjoner av disse uttrykksformene
Plott
Handling, historien slik den blir fortalt i det aktuelle mediet
Stilhistorie
Hvorfor ser ting ut som de gjør? Det er akkurat det stilhistorie handler om. Det er mange faktorer som virker inn, men det viktigste er kanskje tradisjonen, eller det motsatte, brudd med tradisjonen. Men også samfunnsforhold, trender, teknologi og materialer påvirker utseende og uttrykk innenfor en periode, og hver periode har sin egen stil.
Epoke
Tidsperioder. Eks: barokken, renessansen, nasjonalismen, imperalismen
Modernisme
Modernismen har et bredt spekter av uttrykksformer, som har sin bakgrunn i det moderne industrialiserte samfunnet fra 1850-årene og utover. Modernismen markerer et klart brudd med tidligere stilepoker både når det gjelder form og innhold.
Modernistene lette etter nye måter å uttrykke seg på. Noen dyrket den nye tiden og kastet historien på skraphaugen, andre gikk i motsatt retning og beskrev mennesket som hjemløst og fremmedgjort i teknikkens tidsalder. Sigmund Freuds psykoanalyse og drømmetyding hadde stor innvirkning. Det ble ikke lenger viktig å male tingene slik de var, men å gi uttrykk for sjelslivet, slik for eksempel Edvard Munch gjør i sine bilder. Det samme gjaldt innenfor litteraturen og etter hvert også i filmen.
Modernistisk kunst fikk aldri det store gjennomslaget blant folk flest. De ble tiltrukket av kulturindustrien som de moderne mediene skapte.
Populærkultur
En fellesbetegnelse for kulturelle sjangre, uttrykk og områder som har vid utbredelse og stor popularitet, for eksempel pop- og rockemusikk, kiosklitteratur, ukeblader/magasiner, tegneserier, film og tv, dataspill og Internett
Postmoderne
Overflaten selve budskapet – det er ikke meningen at vi skal lete etter underliggende betydning. Hvis vi leser Munchs maleri ”Skrik” som et modernistisk uttrykk, forbinder vi det gjerne med eksistensiell angst. Som postmoderne uttrykk blir det en dekorativ overflate som reproduseres på alt fra tekanner til t-skjorter.
Intertekstualitet
en tekst henviser til andre tekster, for eksempel at en film viser til en annen film. Filmen Shrek er et godt eksempel. Her er hele historien satt sammen av referanser til folkeeventyr og andre historier. Vi møter for eksempel både katten med støvlene og de tre små grisene i samme historie.
Oppgaver:
Hva kan forskjeller på plottet i boka og filmen til Harry Potter være?
Noen personer har større/mindre roller i bøkene/filmene i forhold til filmene/bøkene. F. eks: Hermine Grang har større rolle i filmene enn i bøkene. Dette er pga likestilling, siden det er de mannlige karakterene som dominerer i handlinga.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar