Kapittel 19 - Å forstå medietekster ut fra historien

Ord og uttrykk:

Medierte uttrykk
Skriftlige tekster, lyd, bilder og levende bilder, samt 3D-simulasjoner som dataspill og kombinasjoner av disse uttrykksformene

Plott
Handling, historien slik den blir fortalt i det aktuelle mediet

Stilhistorie
Hvorfor ser ting ut som de gjør? Det er akkurat det stilhistorie handler om. Det er mange faktorer som virker inn, men det viktigste er kanskje tradisjonen, eller det motsatte, brudd med tradisjonen. Men også samfunnsforhold, trender, teknologi og materialer påvirker utseende og uttrykk innenfor en periode, og hver periode har sin egen stil.

Epoke
Tidsperioder. Eks: barokken, renessansen, nasjonalismen, imperalismen

Modernisme
Modernismen har et bredt spekter av uttrykksformer, som har sin bakgrunn i det moderne industrialiserte samfunnet fra 1850-årene og utover. Modernismen markerer et klart brudd med tidligere stilepoker både når det gjelder form og innhold.

Modernistene lette etter nye måter å uttrykke seg på. Noen dyrket den nye tiden og kastet historien på skraphaugen, andre gikk i motsatt retning og beskrev mennesket som hjemløst og fremmedgjort i teknikkens tidsalder. Sigmund Freuds psykoanalyse og drømmetyding hadde stor innvirkning. Det ble ikke lenger viktig å male tingene slik de var, men å gi uttrykk for sjelslivet, slik for eksempel Edvard Munch gjør i sine bilder. Det samme gjaldt innenfor litteraturen og etter hvert også i filmen.

Modernistisk kunst fikk aldri det store gjennomslaget blant folk flest. De ble tiltrukket av kulturindustrien som de moderne mediene skapte.

Populærkultur
En fellesbetegnelse for kulturelle sjangre, uttrykk og områder som har vid utbredelse og stor popularitet, for eksempel pop- og rockemusikk, kiosklitteratur, ukeblader/magasiner, tegneserier, film og tv, dataspill og Internett

Postmoderne
Overflaten selve budskapet – det er ikke meningen at vi skal lete etter underliggende betydning. Hvis vi leser Munchs maleri ”Skrik” som et modernistisk uttrykk, forbinder vi det gjerne med eksistensiell angst. Som postmoderne uttrykk blir det en dekorativ overflate som reproduseres på alt fra tekanner til t-skjorter.

Intertekstualitet
en tekst henviser til andre tekster, for eksempel at en film viser til en annen film. Filmen Shrek er et godt eksempel. Her er hele historien satt sammen av referanser til folkeeventyr og andre historier. Vi møter for eksempel både katten med støvlene og de tre små grisene i samme historie.

Oppgaver:

Hva kan forskjeller på plottet i boka og filmen til Harry Potter være?
Noen personer har større/mindre roller i bøkene/filmene i forhold til filmene/bøkene. F. eks: Hermine Grang har større rolle i filmene enn i bøkene. Dette er pga likestilling, siden det er de mannlige karakterene som dominerer i handlinga.

Podcast

Hva er forskjellen mellom radio og podcast?

Det finnes nok flere forskjeller mellom radio og podcast, men noen av de viktigste forskjellene er:

- radio er et øyeblikksmedium(dvs. at lytterne må ha tilgang til en radio, der og da når en sending er "på lufta", dersom vedkommende ønsker å få med seg innholdet), mens podcast er et ikke-øyeblikksmedium(dvs. man kan lytte til ulike programmer hvor og når det passer vedkommende)

- de som har programmer på de ulike radiokanalene, er som regel profesjonelle, mens de som driver med podcasting IKKE trenger å være profesjonelle, dvs. at alle kan drive med å lage podcasting. Altså blir skillet mellom profesjonelle og ikke-profesjonelle sendere mindre og mindre.

Ulike linker til podcast:
- Radio Norge, samisk nyhet - http://www.radionorge.com/podcast/nyhetene-samisk/2010-02-12-2215.mp3
- NRK p1, 20 spørsmål - http://nl.nrk.no/podkast/aps/7351/nrk_20_spoersmaal_2010-0206-0403_43587.mp3
- NRK p2, Grøssere på nett - http://nl.nrk.no/podkast/aps/17663/nrk_radioteatrets_groessere_paa_nett_2009-0824-0256_37256.mp3
- Radio Kristiansand, Morgenshowet - http://www.radiokristiansand.no/search.asp

OPPGAVE 1
Last ned og hør på lydklippene fra mappen Lydspor på it’s.
Svar på spørsmålene under og publiser dem på bloggen din.


VG Reklame (0:40): Hvordan er stemningen i reklamen? Hvordan identifiserer vi oss med den? Hvem er målgruppen? Hva slags kontentum hører vi?
Svar:
Stemningen i reklamen er litt anspent, i og med at to personer krangler om avisa VG). Målgruppen er for alle som leser VG. Vi hører kontentum som f. eks lyden av noen som blar i avisene, mennesker som snakker. Det høres ut som om dette foregår i en cafe eller noe lignende.


Plateprating (1:22): Hva kjennetegner såkalt ”plateprating”? Hvordan forsøker de her å holde på lytteren? Fungerer det?
Radioprogrammet prøver å holde på lytterne ved å lage "lettere" konkurranser som kan gi deg premier. Dessuten inviterer radioprogrammet flere kjente personer inn til studioet sitt, og vi lyttere får høre deres dialog.


Månelanding (1:07): Lyden fra månelandingen har en dokumentarisk autoritet? Forklar hvorfor? Har den geografiske avstanden noe å si for kvaliteten på dette innslaget?
Lyden fra månelandingen har en dokumentarisk autoritet, fordi vi vet at de første menneskene på månen var amerikanske - vi hører jo noen som forklarer forholdene, hva de ser og føler på engelsk. Dessuten ser de norske "tolkene" på en direkte film fra måneden, samtidig som de tolker hva "månelanderen" sier.
Den geografiske avstanden har absolutt mye å si i sammenheng med kvalitet. Vi hører at tolkenes stemme er tydelige, og at det er skurrete, utydelig og ikke minst lavt når "månelanderen" snakker.


Vebjørn Rodal (2:09): Direktesending er en av styrkene til radio. Føler du at det er lett å engasjere seg ved å lytte til dette innslaget? Føler du et menneskelig nærvær?
Det er veldig lett å engasjere seg, for kommentatoren er veldig engasjert selv. Han varierer tempoet og volumet, når det kommer spennende situasjoner. Det er også lett å føle at man er tilstede. Dette skyldes de tydelige bakgrunnslydene(kontentum, assoisasjoner, og ikke minst kommentatorens engasjement.

Kapittel 16

1. Hva menes med konvergens?
Konvergens er sammensmelting av medier. Ett eksempel er nettavisene, som tilbyr både tekst, bilder, lyd og levende bilder. Vi snakker gjerne om fire typer av konvergens:


2. Skriv kort om de fire ulike typene av konvergens?
- Tjenestekonvergens:
er nettavisene gode eksempler på. Her skjer en sammensmelting av tjenester. Nettavisen tilbyr både tekst, bilder, lyd og video – tjenester som før kom fra ulike medier som avis, radio og TV.

- Nettverkskonvergens:
beskriver overgangen fra spesialiserte nettverk som telefonlinjer, radiokringkasting og TV-kringkasting, til nettverk som kan tilby flere typer tjenester.

- Terminalkonvergens:
innebærer at samme apparat – eller terminal – kan gjøre flere ting. Et eksempel er mobiltelefonen, som også kan være klokke, kamera og mp3-spiller.

- Markedskonvergens:
er resultat av disse tre typene konvergens. Ulike bransjer som tidligere var helt atskilte, begynner å konkurrere i det samme markedet. For eksempel kan både NRK og nettavisene tilby nyheter i form av tekst, lyd, bilder og levende bilder.


3. Hva slags tjenester tilbyr Google?
Google er en søkemotor. De siste årene har Google utviklet seg kraftig og kan i dag tilby Internettbrukere ulike tjenester som f. eks Google Earth og Google Map.


4. Ta for deg de største norske medieselskapene: A-Pressen, Edda, Media Norge og Schibsted. Finn ut hvordan de er strukturert. Hvem eier hva og hvordan blir de styrt?
- A-pressen eier helt eller delvis 50 lokal- og regionaviser samt tilhørende nettaviser og trykkeri, lokalfjernsyn og lokalradio, deriblant en aksjepost på 50 % i TV 2. De øvrige 50 % av aksjene i TV 2 eies av det danske mediekonsernet Egmont.A-pressen eies i dag av forskjellige LO-forbund (<45%), Telenor Broadcast Holding (<45 %), stiftelsen Fritt Ord (ca 10 %) og Ansatte Invest 1,4 %. I 2008 signaliserte Fritt Ord at det ønsker å selge seg ut.

- Edda eier virksomheter innen dagspresse, ukepresse, elektronisk publisering, lokalradio/lokalfjernsyn og direkte markedsføring i Norge, Sverige, Danmark, Finland, Polen, Litauen og Ukraina.

- Media Norge ASA er et norsk eierselskap for Aftenposten, Bergens Tidende, Fædrelandsvennen, Stavanger Aftenblad og Finn.no Største eier er Schibsted ASA.

- Schibsted er Norges største mediekonsern og eier flere større aviser, som f. eks: Aftenposten, Bergens Tidende, Fædrelandsvennen, Stavanger Aftenblad, Verdens Gang(VG)


5. Hva menes med begrepet digitale skiller?
Digitale skiller” er betegnelsen på forskjeller mellom mennesker når det gjelder muligheten for å bruke digital teknologi til sin fordel.


6. Hva er forskjellen på vertikal og horisontal integrasjon?
Ulike selskap får sine inntekter gjennom vertikal integrasjon, det vil si at de eier alle ledd i prosessen fra produksjon til salg. Samtidig sørger selskapene for å ha størst mulig horisontal integrasjon. Det innbærer at de markedsfører det samme produktet innenfor flere ulike felt. For eksempel selger Disney sine figurer både gjennom filmer, dataspill, leker og temaparker.


7. Hvordan bruker media internett som en presensentasjonsplattform? Hvordan vil fremtiden bli?
Mobiltelefoner og Internett er nettverk som knytter store deler av verdens befolkning sammen – uavhengig av avstander.
Dette fører til og har ført til at papiravisene mister lesere og annonsører. Musikk- og filmindustrien har fått nye distribusjonskanaler gjennom Internett, men ulovlig kopiering er et problem. Delingskulturen på nettet utfordrer lover og regler for opphavsrett. Eierkonsentrasjonen blir stadig sterkere – både innenfor hvert enkelt land og internasjonalt.
Nettverksteknologien fører til endringer både av offentligheten og av mediemarkedene, det er det ingen tvil om. Men det er ikke lett å se de store linjene i en utvikling som man selv er midt oppe i.


8. Hva er Ipad?
En Ipad er en mellomting mellom an laptop og en iPhone. Apple mener dens fortrinn er at den kan bruke Apps som i dag brukes på iPhone samtidig som den har den beste størrelse for nettlesing.

Lydanalyse

Lydanalyse av (kort)film

Filmen ”Foolishly Seeking True Love” er laget av Jerrett Lee Conaway.

Gjennom hele filmen er det brukt kontentum(bakgrunnslyd). Mulige årsaker til at denne lydeffekten har blitt tatt i bruk, kan være for å gjøre filmen mer realistisk.
Det er en fortellerstemme, en tredje person, som forteller om hovedpersonene, deres privat liv, hvordan de møtes, og ikke minst hvordan det ikke utvikler seg, men også hvordan det til slutt utvikler seg.

Underveis i filmen får vi både se hva mannen, Handsome, og kvinnen, Belle, driver på med i fritiden. Her er det tatt i bruk flere lyder, som skal understreke hva hovedpersonen driver med på fritiden sin. Mannen, Handsome, driver f. eks med ridning, man får se et bilde av en hest, men vi får også se og høre at hesten knegger. Dette kalles diegetisk(når man kan se hva/hvem som lager lyden).

Nesten i hele filmen er det lagt til bakgrunnsmusikk. Den stopper opp og forsvinner(for en liten stund)når kvinnen, Belle, forlater drosjen. Dette kan være med på å understreke at mannen, Handsome, som blir værende i drosjen, føler en tomhet når hun forsvinner.

Men så kommer det et vendepunkt i kortfilmen. Belle glemmer vesken sin i drosjen, og Handsome bestemmer seg for å følge etter henne. Han stopper drosjesjåføren brått, drosjen stopper, Handsome åpner bildøren, og bakgrunnsmusikken kommer tilbake. Handsome klarer å ta igjen Belle når hun er på broen. Bakgrunnsmusikken som har gått i vanlig tempo går nå saktere. Filmen når nemlig en spenningstopp – Belle og Handsome hilser ”ordentlig” på hverandre for aller første gang, selv om de har sett den andre tidligere. Når hovedpersonenes blikk møtes kan vi høre at musikken når et slags klimaks. Dette kan muligens være bevisst for å understreke en stemning, nemlig forelskelse.

Bakgrunnsmusikken får kanskje de seerne/hørerne til å assosiere musikken med Frankrike. Flere ganger hører vi Belle snakke fransk. Dette kan være med å understreke hennes nasjonale bakgrunn.