Dagens arbeid

Kapittel 14
Repetisjonsoppgaver side 189

1. Hva fastsatte kringkastingsloven?
- Radio var et offentlig monopol, regulert gjennom kringkastingsloven.
2. Hva kjennetegner norske filmer i 1920-årene?
- Det ble laget lengre spillefilmer. Handlingen i dem var løst sammensatt og det filmatiske lite utviklet. Filmene ble gradvis både bedre og flere, og de norske filmene var populære blant publikum
3. Hva var årsaken til at ikke flere aviser har blitt lagt ned i mellomkrigstiden?
- Det var den økonomiske støtten fra partiene som gjorde at ikke flere aviser ble lagt ned, da de vanskelige og harde årene kom.

Repetisjonsoppgaver kapittel 13 side 183
1. På hvilken måte var pressen modernisert mot slutten av 1800-tallet?
- Telegraf og telefon ble viktige kilder til innholdet i avisene. Det kostbare tekstilpapiret var utover på 1860-tallet erstattet av billig tremassepapir. Papiret ble etter hvert levert i store ruller, som i sin tur gjorde trykkingen mer effektiv sammen med dampdrivende presser. I 1880-årene kom rotasjonspressen. Siden de store avisene fornyet utstyret sitt, ble gamle utstyret tilgjengelig for de mange nye avisene som kom i gang rundt omkring i landet. Med de mange avisene ble det også en profesjonalisering. Redaktører og journalister kom til som nye yrkesgrupper. Distribusjonen av aviser og publikasjoner ble stadig bedre gjennom de nye kommunikasjonsmidlene. Elektrisiteten gjorde det lettere å lettere å lese på kveldstid.
2. Hva var bakgrunnen for kinoloven fra 1913? Hvilke konsekvenser fikk den?
- Filmene om kongen og ikke minst kinobesøket hans var med på å gi institusjonen status i starten. På sikt gikk likevel utviklingen i motsatt retning. Filmmediet mistet litt etter litt glansen sin hos finere folk. Filmen ble for arbeiderklassen. Filmene kom med få unntak fra utlandet. Komedier og melodrama med vågalt innhold gjorde at kinoene fikk et dårlig rykte. Dette førte til at Stortinget i 1913 vedtok det ble kalt kinoloven. Loven la ramme for utviklingen av filmen i Norge, og den fastsatte at det skulle bli etablert et statlig organ som skulle sensurere alle filmene før de ble vist offentlig. Loven bestemte også at det var kommunene som skulle gi konsesjon og dermed avgjøre hvem som fikk drive kino på stedene rundt om i landet. Kinodrift var lønnsomt, og det førte til at mange kommuner selv tok over virksomheten. Slik fikk det offentlige et varig grep om utviklingen av film- og kinobransjen.
3. Hva ligger i omgrepet partipresse?
- Partipresse er begrepet på det nære samarbeidet mellom politiske partier og pressen. Noen aviser var formelt knyttet til et bestemt parti, mens andre sympatiserte med et parti.

Oppgaver knyttet til LYD!

Radio som medium
1. Radio
a) Hvordan fungerer radioen? (frekvens, elektromagnetiske bølger, am- og fm-kringkasting etc.)Kort utgreing
- Radio er en teknologi som tillater sending av signaler ved å modulere elektromagnetiske bølger. Disse bølgene trenger ikke et medium å forplante seg i, men brer seg gjennom luften.

En radiobølge skapes når et ladd objekt akselererer til en frekvens som ligger innenfor radiofrekvensdelen av det elektromagnetiske spekteret. Andre typer elektromagnetisk stråling, utenfor dem som berører kommunikasjonsradio, er gammastråler, røntgenstråler, infrarødt og ultrafiolett lys, og synlig lys. Når en radiobølge går gjennom en antenne, forårsaker denne en elektrisk spenning som kan forsterkes og omformes til hørbar eller synlig informasjon via en høyttaler eller en TV-skjerm. Selv om vi bruker ordet radio for å beskrive dette fenomenet, så er alle sendingene som vi kjenner som fjernsyn, radio, radar og mobiltelefoner alle innenfor radiofrekvensene. Når ladde elektroner («strøm») beveger seg i en elektrisk ledende leder, danner det seg et magnetfelt som roterer rundt den strømførende lederen. Dette magnetfeltet forplanter seg utover i luften og kan motas som radio-bølger. Frekvensen/svingetiden på strømmen (Hz) i kabelen er avgjørende for de utsendte frekvensene.AM-kringkasting sender tale og musikk på mellombølgen. AM-radio bruker amplitudemodulasjon som forsterker amplituden i sendersignalet proporsjonalt med lyden ved mikrofonen, samtidig som senderfrekvensen forblir uforandret. Ved lave nivåer på inn-signalet vil det modulerte signalet få et dårlig signal/støy-forhold. AM vil derfor lettere påvikes av andre elektriske støykilder.

FM-kringkasting sender tale og musikk med bedre signal/støy-forhold enn AM-radio. I frekvensmodulasjon fører høyere lyd inn i mikrofonen til større svingninger på senderfrekvensen, mens sendereffekten forblir den samme. FM sendes på svært høye frekvenser. FM krever større frekvensbånd enn AM, og siden det er flere frekvenser tilgjengelig jo lenger opp vi kommer i båndene, desto flere stasjoner er det plass til som kan sende mer informasjon. En annen effekt er at de kortere radiobølgene oppfører seg mer som lys. De stråler rett frem, og bølgene reflekteres ikke tilbake til jorden av ionosfæren, noe som resulterer i en kortere effektiv rekkevidde. FM-mottakerne er utsatt for fengslingseffekten, som vil si at radioen kun mottar det sterkeste signalet selv om flere signaler sender på samme frekvens. FM-mottakere påvirkes i liten grad av interferens fra lyn og utladninger i atmosfæren.

b) Hvem oppfant radioen?
- Hvem som fant opp radioen er litt usikkert, men sies at Nathan Stubblefield oppfant radioen.

c) Hvilke ulike sjangere har vi? (Nyhetsmelding, kåseri etc.) Beskriv hver av dem og bruk eksempler.
- NyhetsmeldingEn nyhetsmelding er en kort presentasjon av noe som har hendt. Lytteren venter svar på spørsmålene: - Hvem?- Hva?- Hvor?- Hvordan?- Hvorfor? (med hvilke konsekvenser)Språket i en nyhetsmelding skal være: - muntlig- presist - uten unødig krimskrams.

IntervjuNår vi skal intervjue et intervju objekt så må man tenker på disse viktige punktene:- Sett deg godt inn i saken og forklar intervjuobjektet hva hensikten med intervjuet er.- Forbered spørsmålene du vil ha svar på.- Still åpne spørsmål om viktige sider ved saken.- Still oppfølgingsspørsmål. Be om forklaring hvis du ikke skjønner svaret.- Ta kontrollen. Ikke opptre som mikrofonstativ!....Lengre kom jeg dessverre ikke:)

Dagens mediaarbeid

Kap. 10 Repetisjonsoppgaver

1. Hva mener vi med teknologiske determinisme?
- Teknologisk determinisme er når en ser utviklingen av teknologien som den viktigste faktoren bak endringer i samfunnet.

2. Hva er periodiske publikasjoner?
- Periodiske publikasjoner er utgivinger som kommer med faste mellomrom, enten det er hver måned, hver uke eller hver dag.

3. Når starter norsk mediehistorie?
- Norsk mediehistorie startet mye senere enn våre Skandinaviske venner, Danmark og Sverige. Det var i 1643 at Norge fikk sitt første trykkeri. Bøkene fra norske trykkeri spredde seg raskt utover på 1700-tallet, og slik ble Norge en del av den store trykkerirevolusjonen i Europa.

4. Når kom de første avisene?
- Norges første avis ble utgitt den 25. mai 1763(funnet på nett).Noen aviser i Europa ble utgitt så tidlig som på 1600-tallet.

Kap. 11 Repetisjonsoppgaver

1. Hva er ytringsfrihet?
- Begrepet ytringsfrihet betyr retten til fritt å gi uttrykk for meninger om politikk, religion, moral og alle andre forhold i skrift, tale og andre uttrykksformer.

2. Hvem gav ut de første avisene i Norge?
- Niels Wulfsberg ga ut den første dagsavisen(Morgenbladet) i Norge i 1819.

3. Hva ligger i omgrepet offentlighet?
- Offentlighet er arena der private menneske kan møtes og diskutere saker som gjelder fellesskapet, med anledning til å kunne formulere kritikk mot styresmaktene. I Europa på 1700-tallet var denne nye felles arenaen knyttet til møteplasser som kafeer og kaffehus i byene.

Min personlige mediehistorie

Mimmis mediehistorie fra 1991 til i dag

10 februar 1991 kom jeg til verden. Skal jeg være ærlig så husker jeg ikke nøyaktig når jeg begynte å se på tv, men jeg regner med at jeg kanskje fikk øynene opp for denne ubeskrivelige ”boksen” ganske tidlig i mitt liv. Tv brukes dessverre ikke lengre til barne-tv, men mer til typiske amerikanske serier og av og til nyhetene.

Aller første gang jeg lyttet på radioen er heller ikke så lett og sete fingeren på. Men noen ganger stod radioen på hele dagen, og barnetimen var et høydepunkt før jeg måtte legge meg. De eldre søstrene mine satt ofte ved radioen/kassettspilleren og ventet på ”fløtepussanger” som de spilte inn på kassett, slik at de kunne høre på dem senere. I dag står radioen på hele dagen, men det er helst musikk jeg hører på. Radio Norge og ”nattønske” på P1 er store favoritter.

Vår aller første datamaskin kjøpte vi da jeg var ca. 6 år(om jeg husker riktig). Merket husker jeg ikke, men jeg kan med hånda på hjerte fortelle at det verken var en Mac eller en HP. En fordel med at mamma og pappa kjøpte den brukt var at det var utrolig mange gøye spill på den. Alt fra skispill, pacmac, kabal osv. Mens jeg, som enda var så liten, brukte den til dataspilling, brukte de andre familiemedlemmene datamaskinen til skriving, lekse og prosjekter. Nysgjerrigheten vokste og jeg ville gjøre nøyaktig det samme som de andre. Jeg kan huske at pappa lærte meg å gå inn på noen skriveprogrammer, og når man er liten så er trykking på noen knapper vanvittig gøy. Jeg var enda så liten og kunne verken skrive eller lese. Det jeg skrev var verken en stil eller roman, men kanskje heller noe tullball. Tegneprogram på datamaskinen synes jeg var sinnsykt artig. Jeg kunne sitte foran skjermen lenge og bare tegne de rareste ting. I dagens samfunn har politikerne bestemt at timene i studieretningen studiespesialiserende skal bestå av pc. Derfor bruker jeg min bærbare pc til både skolearbeid og fritid. Det blir mye lesing på nettavisene, siden nyhetene oppdateres stadig i forhold til vanlig avis. Kommunikasjon med andre i samfunnet har blitt utrolig populært. MSN, nettby og facebook er bare tre kommunikasjonsprogrammer/sider som er svært populære blant unge på vår alder, mens også eldre og yngre mennesker. Først når jeg ”chatter” med venner på nett, kan jeg sitte der i timevis.

Aviser har vært i oppveksten helt fra begynnelsen. Ikke kan jeg si når jeg begynte å lese avisen. Men tegneserier har alltid vært en slager. Og ”bursdagsannonser” i Fædrelandsvennen var også litt artig, særlig hvis noen kjente barn i bygda fylte år. Det var nok i løpet av årene på barneskolen at jeg begynte å smålese i avisene. Etter hvert har bare interessen for det som skjer i samfunnet vokst. Jeg leser adskillig mer i avisen nå enn før. Fædrelandsvennen er min favoritt, siden den dekker Agderfylkene. Ting og saker er mer interessant når det er i nærområdet. Men det er jo også veldig interessant å lese om ting om ting som skjer i resten av verden også.

Å dra på kino var alltid kjempe gøy, selv om vi ikke dro så ofte. Min aller første kinofilm kan jeg ikke huske. Men hele familien dro på premieren på ”Jakten på nyresteinen” på Fønikskino i Kristiansand. Med tiden har det bare blitt flere og flere kinobesøk, noe som jeg synes er både koselig og artig(med tanke på at jeg ikke alltid er tålmodig nok til å vente at filmene kommer ut på DVD).