Bedre sen enn aldri!

Kapittel 5 – Media i krig og fred 1940-1960
Repetisjonsoppgaver side 197

1. Hvilke konsekvenser fikk den tyske okkupasjonen for media i Norge?
Sensur ble innført, og aviser, radio og filmer ble gjort til propagandamiddel. Altså kunne ikke folk stole på det som ble formidlet i de ulike mediene.

2. Hva slags medium etablerte okkupasjonsmakten?
Okkupasjonsmakten etablerte sin egen lydfilmavis med nyhetspropaganda. Etter hvert ble det montert egne høytaleranlegg i noen byer.

3. Hva kjennetegner filmene som ble produsert i etterkrigstiden?
Det ble produsert mange okkupasjonsdramaer og komedier i Norge. Komediene og de nye husmorfilmene tok gjerne utgangspunktet i drabantbyliv som var preget av de nye tekniske hjelpemidlene som kjøleskap, støvsuger, vaskemaskin og bil. De problematiserte også kjønnsrollemønsteret, som gikk ut på at kvinnene skulle stelle til hjemme(være husmor) og mennene tjente penger.

4. Hvilke medium hadde storhetstiden sin i 1950-årene?
1950-årene er de store årene for radio og film.

Kapittel 6 – TV i medielandskapet 1960-1980
Repetisjonsoppgaver side 203

1. Når startet NRK med faste tv-sendinger?
NRK begynte med sine faste tv-sendinger i 1954.

2. På hvilke måte tilpasset radioen seg fjernsynet?
Radioen ble sekundæraktivitet, da fjernsynet kom. Dvs. at radioen ble noe som man kan høre på mens man holder på med noe annet. Det ble sendt mindre av musikk. Derfor hørte flere på radiokanaler fra utlandet(Radio Lux).

3. Hvordan ble pressen påvirket av tv?
TV rammet økonomien til avisene i mange land. Når de viktigste leserne valgte tv fremfor avis, påvirket det avisene drastisk. De fikk færre lesere. Flere aviser måtte gi helt opp og flere aviser gikk til tabloidformat for å bli mer leservennlige. Etter hvert fikk avisene farger for å øke trykkvaliteten.

4. Hvilke rolle spilte tv for hvordan offentligheten skulle utvikle seg?
Tv spilte en stor rolle for offentligheten. Den hadde en egen påvirkningskraft og undersøkelser viste at tv var på topp når det gjaldt troverdighet for seerne.

5. Hvorfor ble båndene mellom de politiske partiene og pressen svakere?
Pressen var i endring og båndene til de politiske partiene ble svakere, og det ble færre rene partiaviser.

Dagens mediearbeid!

Kapittel 19Repetisjonsoppgaver 227

1. Hva mener vi med mediesamfunn?
I løpet av 1900-taller fikk vi mange nye medier, og nå har media vært en så viktig av hverdagen at vi sier at vi lever i et ”mediesamfunn”.

2. Hva heter de fore viktigste byråene som samler statistiske data om mediebruk i Norge?
De fire viktigste byrå som samler statistisk data om mediebruk i Norge er:
- Statistisk sentralbyrå(SSB)
- Norsk Gallup
- Markeds- og medieinstituttet(MMI)
- AC Nielsen reklamestatistikk

3. Hva er en brakgrunnsvariabel?
Ulike deler av befolkningen bruker media på ulike måter. Kjønn, alder, utdanning, inntekt, arbeidssituasjon og geografisk og kulturell tilhørighet er ofte noen årsaker for at medium og mediebudskap vi velger. Vi kaller disse faktorene for ”bakgrunnsvariabler”. De ble brukt for å forstå sammenhengen mellom sosial bakgrunn og mediebruk.

4. Hvile tre medier bruker vi mest, og hvor mye bruker vi dem?
Avis, fjernsyn, internett og radio er de 4 mest dagligbrukte. Hver dag ser omtrent 80 % av den norske befolkninga tv nesten tre timer, mens 75 % leser avisen i 40 min. Litt over 50 % bruker både internett og lytter til radioen hver dag.


Min personlige mediebruk
Jeg leser nesten avisa hver dag. Det kan variere litt mellom VG, Dagbladet, Fædrelandsvennen og Vennesla Tidende. Jeg ser ca. 1-2 timer på tv daglig i gjennomsnitt. Å sette fingeren på hvor mye jeg hører på radio er ganske vanskelig, siden den nesten alltid står på hjemme. Bøker blir brukt hver dag(fagbøker, skolebøker og egenvalgte lesebøker). Databruken har økt veldig i løpet av de siste årene, med tanke på at vi bruker dataene i undervisningene.

Dagens arbeid i media

Kapittel 5 – Media i krig og fred 1940-1960
Repetisjonsoppgaver side 197

1. Hvilke konsekvenser fikk den tyske okkupasjonen for media i Norge?
Sensur ble innført, og aviser, radio og filmer ble gjort til propagandamiddel. Altså kunne ikke folk stole på det som ble formidlet i de ulike mediene.

2. Hva slags medium etablerte okkupasjonsmakten?
Okkupasjonsmakten etablerte sin egen lydfilmavis med nyhetspropaganda. Etter hvert ble det montert egne høytaleranlegg i noen byer.

3. Hva kjennetegner filmene som ble produsert i etterkrigstiden?
Det ble produsert mange okkupasjonsdramaer og komedier i Norge. Komediene og de nye husmorfilmene tok gjerne utgangspunktet i drabantbyliv som var preget av de nye tekniske hjelpemidlene som kjøleskap, støvsuger, vaskemaskin og bil. De problematiserte også kjønnsrollemønsteret, som gikk ut på at kvinnene skulle stelle til hjemme(være husmor) og mennene tjente penger.

4. Hvilke medium hadde storhetstiden sin i 1950-årene?
1950-årene er de store årene for radio og film.

Kapittel 6 – TV i medielandskapet 1960-1980
Repetisjonsoppgaver side 203

1. Når startet NRK med faste tv-sendinger?
NRK begynte med sine faste tv-sendinger i 1954.

2. På hvilke måte tilpasset radioen seg fjernsynet?
Radioen ble sekundæraktivitet, da fjernsynet kom. Dvs. at radioen ble noe som man kan høre på mens man holder på med noe annet. Det ble sendt mindre av musikk. Derfor hørte flere på radiokanaler fra utlandet(Radio Lux).

3. Hvordan ble pressen påvirket av tv?
TV rammet økonomien til avisene i mange land. Når de viktigste leserne valgte tv fremfor avis, påvirket det avisene drastisk. De fikk færre lesere. Flere aviser måtte gi helt opp og flere aviser gikk til tabloidformat for å bli mer leservennlige. Etter hvert fikk avisene farger for å øke trykkvaliteten.

4. Hvilke rolle spilte tv for hvordan offentligheten skulle utvikle seg?
Tv spilte en stor rolle for offentligheten. Den hadde en egen påvirkningskraft og undersøkelser viste at tv var på topp når det gjaldt troverdighet for seerne.

5. Hvorfor ble båndene mellom de politiske partiene og pressen svakere?
Pressen var i endring og båndene til de politiske partiene ble svakere, og det ble færre rene partiaviser.