tirsdag 23. september 2008

Bestemor spist av ulv!

Bestemor ble spist av ulv

SKOGEN: Bestemor ventet et koselig søndagsbesøk av barnebarnet Rødhette, men ble meget overrasket, da den store stygge ulven kom på døra.
Av: Mimmi Nguyen 23. September 2008


En av våre journalister møtte bestemor som ble spist
av ulven sist søndag ettermiddag. Hun hadde englevakt
og ble reddet i siste liten. Nå vil bestemor fortelle oss
sin historie.

- Husker du noe fra stunden før ulven kom inn i huset ditt?

- Ja, jeg husker det som om det var i går. Rødhette, barnebarnet mitt, besøker meg hver søndag. Og jeg forventet at lille Rødhette skulle besøke meg denne søndagen også. Jeg våknet med en vond rygg denne morgenen, og derfor ble jeg bare liggende i senga. Ventende lå jeg og håpte på at min kjære lille datterdatter skulle komme og da hørte jeg noen banke på hoveddøren.

- Var det Rødhette?

- Ja, det var jo det jeg trodde. Jeg hadde ikke brillene mine på, så jeg så ikke all verdens. Jeg ba henne komme til senga, og da jeg hørte stemmen hennes, trodde jeg at hun hadde halsbetennelse eller at hun var kommet i stemmeskiftet. Jeg ba henne hente brillene mine, og da jeg fikk dem på, oppdaget jeg at Rødhette ikke var rødhette, men ulven.

- Hva gjorde du da?

- Dessverre kunne jeg ikke gjøre mye. Med min alder og den vonde ryggen, klarer man ikke å gjøre mye. Men jeg prøvde å løpe alt jeg kunne, for jeg skjønte at den store, stygge ulven var sulten. Svært sulten! Dessverre var ulven tre ganger kjappere og han tok meg med et jafs!

- Rødhette pleier jo alltid å besøke deg på søndagene. Var det hun som reddet livet ditt?

- Jeg gleder meg alltid til å se den lille piken igjen. Men for første gang, håpte jeg at hun ikke kom på besøk, for da ville ulven oppdage henne og spise henne også. Og Rødhette endte dessverre i magen. Det eneste positive med det, var at jeg fikk selskap. Og enda bedre var det at Rødhette hadde med seg en kortstokk.

- Hvordan klarte du å komme deg ut igjen?

- Jeg er dessverre ingen MacGyver, så jeg hadde ingen lommekniv på meg. Men jeg hadde heldigvis Rødhette, som lærte meg å spille ”vri åtter”. Men sannheten er at ulven ble veldig rolig, og jeg tror han la seg ned for å sove, for det ble ganske stille. Naboen min, som er jeger, skulle på jakt denne ettermiddagen. Han har fortalt meg i ettertid at han hørte ei kraftig snorking. Det gikk opp for han at det ikke kunne være en gammel dame som meg. Derfor gikk han inn i huset mitt for å undersøke. Og da fant han ulven, snorkende i senga mi, men den gigantiske magen. Han skjønte med ett at ulven hadde spist meg, og kuttet opp derfor opp ulvens mage. Og aldri har jeg vært så glad for å se lyset igjen.

- Hva hendte med ulven?

- Det er nesten litt komisk, men vi ville alle straffe han for det forferdelige som hadde skjedd med oss. Derfor fylte vi magen hans med steiner og sydde igjen. Da han våknet og fikk øye på jegeren, ble han så skremt at han skulle til å løpe, men da gikk han i bakken med et brak, og rullet ut av huset.

- Hvordan går det med deg og Rødhette den dag i dag?

- Etter den uheldige episoden, følte jeg meg samtidig veldig heldig som ble reddet. Jeg har fått et nytt syn på livet, og setter stor pris på alle de små og store gledene i hverdagen. Jeg er så glad at det er jaktsesong nå. Hvis ikke ville kanskje jeg ikke fått en ny sjanse til å leve

1 kommentar:

Anja sa...

Bra jobbet Mimmi! Du løser oppgaven på en fin måte og viser at du mestrer sjangeren. Flott!

Anja